Jeg er ikke helt klar for å blogge om strikking og andre hverdagslige sysler enda, jeg føler liksom at hele landet er inne i en boble om dagen. Egentlig håper jeg vel at boblen skal sprekke og at det viser seg at alt bare har vært en grusom drøm.
En vakker solnedgang kan være en form for terapi. Slike solnedganger er jeg ikke forunt i Oslo, men hos foreldrene mine forekommer det slike nydelige kvelder som dette. Disse bildene er tatt for noen dager siden, før lille Norge ble litt annerledes enn før.
I Molde har Rosepiken virkelig levd opp til navnet sitt denne uken. Hun har blitt det stedet der blomster legges ned og lys blir tent.
Varme tanker til dere som er innom hos meg :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar