onsdag 14. mars 2012

Å ta vare på det som er gammelt

På gården til foreldrene mine har vi en del av det gamle som har vært på gården i alle år. Jeg synes det er veldig stas! Oldemor sin vev har jeg skrevet om tidligere, det kan du lese her.
I dag vil jeg vise frem hespetreet og rokken.
 Det er lett å se at begge disse har vært mye i bruk. Godt slitt begge to. Den gangen ikke fordi de hadde lyst kanskje, men av ren nødvendighet. Ikke kunne de gå i butikken å kjøpe deilig og mykt luksusgarn, slik vi gjør i dag. Nei først måtte sauen klippes, og var det karding og spinning, så nøsting av garn før de kunne sette seg ned med vevstolen eller strikkepinnene.
 Tenk så godt vi har det, som kan fråtse i garn og slipper en lang prosess før vi kan finne frem pinnene!
 En gang tror jeg at jeg skal lære meg å spinne, det vært litt gøy å kunne :)
Fin onsdagskveld til deg :)

1 kommentar:

  1. Det er viktig at man tar vare på og gjerne lærer seg hvordena denne edle kunsten foregår - ellers blir den glemt, og det ville vært trist om en så flott skatt gikk tapt. Vakkert slitt - mange timer med såre fingre bak den sjarmerende patinaen!
    Klemmer hilde

    SvarSlett